Huffa meg...

Som om jeg ikke hadde nok å slite med i hverdagen min...

Det er oversvømmelse i garasjen vår igjen. Bordplaten til det fine hagebordet mitt som Sturla har snekret til meg for to år siden, står lent opp mot veggen i garasjen. På bakken. Med hele den ene planken under vann. Jeg har tenkt på dette før, men da var bakken frosset og bordplaten satt bum fast. I dag er det mildt, så jeg prøver igjen. Jeg finner to passe store stablesteiner og skyver de under bordplaten for å løfte bordplaten opp av vannet; først på den ene siden, så på den andre... auuu!

Idet jeg løfter den andre siden kommer fykende den store, stygge og skarpe grafsa og treffer meg i bakhodet. Det er et slags grafse/graveverktøy og har en naturlig hang til veggen (den henger provisorisk!)

Au ja!

Heldigvis for meg har jeg en for tiden hjemmeværende og meget snill nabo. Tusen takk, Svein! Han kommer for å vurdere skaden, da jeg selv ikke har øyne i nakken. Vi ble enige om at "noen" må se på det. Vi drar til legen, jeg blir sydd sammen (bare tre sting, men uten bedøvelse), og vi drar hjem igjen, og alt er under kontroll igjen.

Nå skal jeg se om ikke jeg klarer å ta meg en rehabiliteringssiesta.